Forbrenningsovn er et slags ufarlig behandlingsutstyr som vanligvis brukes i ufarlig behandling av medisinsk og husholdningsavfall og dyr. Prinsippet er å bruke forbrenning av drivstoff som olje og gass til å forbrenne og karbonisere gjenstandene som skal behandles ved høye temperaturer for å oppnå formålet med desinfeksjon.
Hvis forbrenningsovnen ikke brenner i bunnen, vil det føre til forurensning, så det er nødvendig å installere standarder for å implementere det når det brukes.
Utslippsstandardene for forbrenningsovner er underlagt "Forurensningskontrollstandarder for forbrenning av farlig avfall".
1. Prinsippet for valg av sted for forbrenningsanlegg
Alle typer forbrenningsanlegg har forbud mot å bygge GHZB1 regel II, funksjonsområder og funksjonell luftkvalitet som definert i GB3095*, dvs. naturreservater, naturskjønne områder og andre områder som krever spesiell beskyttelse. Bygging av sentraliserte forbrenningsanlegg for farlig avfall i tettbygde bolig-, nærings- og kulturområder er ikke tillatt.
2. I tillegg til eksplosivt og farlig avfall kan farlig avfall også brennes.
3. Lagring av farlig avfall
Farlig avfallslager skal være en permanent bygning som overholder «Pollution Control Standards for Hazardous Waste Storage» (GB18597-2001), og ytterveggen er i prinsippet hvit med røde bokstaver, og skriftstørrelsen «hazardous» lager" avhenger av størrelsen på veggplassen og det generelle ryddige og elegante utseendet.
Bakken* til lagringsanleggene og lokalitetene må oppfylle kravene i "Forurensningskontrollstandarder for lagring av farlig avfall". Hvis EIA-materialstøtte ikke er tilgjengelig, bør det ugjennomtrengelige materialet erstattes på den opprinnelige grunnen. Hvis avfallssyrer og alkalier må lagres, bør bakken behandles med antiseptisk. Bakken bør være betydelig høyere enn utendørs, inngangen bør være inngjerdet, og avledningskanaler og kummer bør settes rundt for å forbedre den daglige driften for å sikre at bakken alltid er ren og sanne farger sees.